Om Osteopati

Hva er egentlig osteopati?

Osteopati er en manuell behandlingsform, det betyr at det viktigste verktøyet for en osteopat er hans eller hennes hender. Osteopatene bruker hendene sine for å diagnostisere og behandle funksjonsbegrensninger. En funksjonsbegrensning (dysfunksjon) er en struktur som ikke lenger kan utføre sin vanlige funksjon.

Kroppen prøver først å kompensere denne funksjonshemningen, men dersom det blir for mye, vil dette ofte kunne resultere i smerter. Smertene kan være på stedet der funksjonshemningen er eller der hvor årsaken ligger. Derfor undersøker og behandler en osteopat ofte andre deler av kroppen enn de stedene der pasienten kjenner symptomene.

Hva behandler en osteopat?

Osteopatene behandler ikke selve symptomet, men prøver å finne individuelle årsaker for hver pasient slik at smertene skal lindres på lang sikt. Osteopati har et helhetlig konsept. Gjennom hendene sine får en osteopat informasjon om funksjon og bevegelighet av alle deler i kroppen.

Ved å normalisere bevegeligheten av bindevev, ledd, muskler og organer får man en bedre sirkulasjon av lymfer og blod, og dermed en bedre funksjon av hele kroppen.

Osteopatiens grunnlegger sa det slik: “Find it, fix it and leave it alone”! Altså, har man funnet og behandlet årsaken, kan kroppen fikse alle andre kompensasjoner selv.

Hvem passer osteopati for?

En osteopatisk behandling er en myk behandlingsform og passer dermed for alle aldersgrupper. Hos Cronauer Klinikk gjør vi osteopatisk behandling for spedbarn, voksne og gravide. Osteopatene tar seg god tid til pasientene sine, den første behandlingen vil vare i ca 1 time, og påfølgende timer i ca 45 minutter.

Osteopati er basert på anatomi, fysiologi, nevrologi, biomekanikk, patologi og andre naturvitenskapelige fag.

Dermed har osteopatene en høy medisinsk fagkunnskap og samarbeider gjerne og ofte med andre fagpersoner innen helsevesenet.

A.T. Stills som grunnleggeren

Osteopati som behandlingsformen ble grunnlagt av Andrew Taylor Still (1828-1917) mot slutten av 18. hundretallet.

Andrew Taylor Still var en amerikansk lege, som mistet 3 av sine barn i løpet av noen dager på grunn av en hjerne- og lungesykdom. Dette fikk ham til å vurdere sine medisinske kunnskaper på nytt, og han utviklet et nytt behandlingskonsept; osteopati. Utgangspunktet hans lå i kroppens detaljerte anatomi.

Han så en sammenheng mellom anatomi, biomekanikk og sirkulasjon fra blod og lymfer. I følge ham fører en forstyrrelse i én av disse sirkulasjonssystemene til en redusert helhetlig helsetilstand.

Første utdanningssted for osteopati

Etterhvert åpnet han “American School of Osteopathy” i Kirksville, Missouri I 1892, som var det første utdanningsstedet for osteopati. I dag går dette utdanningsstedet under navnet Kirksville College of Osteopatic Medicine.

John Martin Littlejohn (1865-1947) var en av A.T. Stills studenter og ble senere professor i fysiologi ved American School of Osteopathy i Kirksville. Han introduserte læren om osteopati til Europa i 1898, først i England og siden så i Frankrike og Tyskland. Han holdt forelesninger om osteopati og beskrev den for første gang som en helhetlig behandlingsform. Han viste hvordan organismen vår fungerer i et samspill av fysiske, psykiske, fysikalske og sosiale hendelser. En ubalanse i et system har innflytelse på alle de andre systemene. I tillegg var han grunnleggeren av det første europeiske utdanningsstedet for osteopati, “British School of Osteopathy “, i London i 1917.

Amerikansk og europeisk osteopati

Osteopati ble kjent i Frankrike i midten av nittenhundretallet. Der er det som oftest leger som tar utdanning innen osteopati.

I dag er det en stor forskjell mellom osteopati i Amerika og Europa.

I Amerika har osteopati blitt godkjent som medisinsk behandlingsform siden 1973, og i dag studerer osteopati- og medisinerstudentene sammen de 5 første årene av studiumet. Deretter skilles studentene i osteopati eller konservativ medisin, der osteopatene lærer osteopatiske behandlingsteknikker i to ytterlige år.

Siden 1993 er osteopatene i England anerkjent og beskyttet som en egen profesjon som et tillegg/supplement til primærhelsetjenesten. Utdanningen foregår på egne universiteter og tar 4-5 år.